Menu
Filtrer søk
Tøm søk
Lukk
Lukk
Mediatype
Områder
Underkategorier
Hovedkategorier
Utvalgte bilder
Sesong
Format
Fildetaljer
Abonner på søk
av 4 (324 filer) Velg alle
Visning
  • Bildestørrelse:
  • Kartvisning:
  • Vis filtype
  • Vis nøkkelinformasjon:
  • Vis detaljinformasjon:
Kart:
Kulturminner
Close map
Found assets are listed underneath map
Rester av molybdenverket i Sørumlia
Rester av molybdenverket i Sørumlia
  • Kode: SKF-39473
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Kreditering: Erik Unneberg
  • Rester av molybdenverket i Sørumlia
  • SKF-39473
  • Det er noen år siden Skiforeningens bildesider har vist frem ruinene etter molybdenverket i Sørumlia, men vi kunne i dag konstatere at transformatorhuset fortsatt står oppreist. Hele frontpartiet er nå gjerdet inn.
  •  
  • Erik Unneberg
  • Original (5275 x 3960)
Gammel innretning holder stand
Gammel innretning holder stand
  • Kode: SKF-37711
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Kreditering: Nina Didriksen
  • Gammel innretning holder stand
  • SKF-37711
  • Haukenrenna ble brukt til tømmerfløting, men nedlagt for 60 år siden. Enkelte har tatt seg ned på sykkel, andre på skøyter. En av syklistene har skrevet om turen her: https://www.skiforeningen.no/utimarka/markahistorie/med-sykkel-over-krokskogen-i-1960/. Renna hadde også en kjentmannspost for noen år siden.
  •  
  • Nina Didriksen
  • Original (1891 x 2836)
Ved kjerraten
Ved kjerraten
  • Kode: SKF-36608
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Kreditering: Nina Didriksen
  • Ved kjerraten
  • SKF-36608
  • Vest i Storflåtan er Vassendvika, og der står hjulhus nr. 12 i kjerraten fra Åsa. Alltid hyggelig å gå forbi.
  •  
  • Nina Didriksen
  • Original (3179 x 1791)
Rester etter Asker skytebane?
Rester etter Asker skytebane?
  • Kode: SKF-36060
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Kreditering: Erik Unneberg
  • Rester etter Asker skytebane?
  • SKF-36060
  • Like ved utfartsparkeringen ved Olledalen skytesenter går det en sti nordøstover, parallelt med den blåmerkede stien til Bergsåsen. Stien er rødmerket i starten, men snart forsvinner merkingen, og stien kommer inn i en liten dal. Her er det åpent, men kupert. Det var sannsynligvis her Milorg (avsnitt 13300) sommeren 1944 testet våpen fra flyslipp. På bildet ser vi litt av en av de fire sidene til en steinmur, som kan ha vært grunnmuren til en liten bygning, bunker eller skytestilling.
  •  
  • Erik Unneberg
  • Original (7952 x 5304)
Finnepeisen
Finnepeisen
  • Kode: SKF-35813
  • Fotograf: Thore Knudsen
  • Kreditering: Thore Knudsen
  • Finnepeisen
  • SKF-35813
  • Parisrunden (se ut.no) heter en sti som Eidsvoll Turlag har merket. Den går fra Prestsand parkering ved Hurdalssjøen og opp til Parishøgda. På en liten avstikker fra stien finner vi Finnepeisen. Her bodde visstnok en finne på 1800-tallet. I tillegg til peisen kan en se rester etter jordgamma han bodde i. Finnen drev med kullbrenning, og han overvintret i den vesle gamma si her langt fra folk.
  •  
  • Thore Knudsen
  • Original (3099 x 2304)
Vakkert veimerke fra Greveveien ved Sandermosen
Vakkert veimerke fra Greveveien ved Sandermosen
  • Kode: SKF-35466
  • Fotograf: Kjersti von Krogh
  • Vakkert veimerke fra Greveveien ved Sandermosen
  • SKF-35466
  • Da Peder Anker kjøpte Hakedals Verk i 1820 bygget han sammen med sin svigersønn, grev Wedel Jarlsberg, Greveveien fra Hammern til Hakedal Verk. Fra Sandermosveien til Snippen st. er Greveveien vakkert bevart og fredet.
  •  
  •  
  • Original (1300 x 975)
Et minne om gruvedrift i Lillomarka
Et minne om gruvedrift i Lillomarka
  • Kode: SKF-35456
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Et minne om gruvedrift i Lillomarka
  • SKF-35456
  • De Gothalfske gruver er for lengst en saga blott, men her ser vi i alle fall tydelige bevis på at det har vært gruvevirksomhet i Lillomarka. Det var mørkt å kikke inn i denne gruven i kveld, så bildet ble laget ved å sette sammen seks ulike ekpsoneringer.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 800)
Svartoren
Svartoren
  • Kode: SKF-35407
  • Fotograf: Tom Stensaker
  • Svartoren
  • SKF-35407
  • Svartoren ligger i Østmarka og er et smalt vann ca 50 meter bredt og 3 km langt. Her krysser vi Svartoren på en trekkflåte på det smaleste partiet ca 10 meter bredt og fortsetter blåstien på den andre siden mot Skjelbreia. Svartoren er en av Østmarkas mange perler og ligger mellom Bysetermosan og Skjelbreia.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Spor etter tidligere virksomhet ved Eikestøa
Spor etter tidligere virksomhet ved Eikestøa
  • Kode: SKF-35154
  • Fotograf: Karl J. Gurandsrud
  • Spor etter tidligere virksomhet ved Eikestøa
  • SKF-35154
  • Her ved Eikestøa stod tidligere koier for tømmerhuggere og sagbruksarbeidere. Deler av grunnmuren synes fortsatt på dette idylliske stedet ved Store Sandungen.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Hemmelig radio
Hemmelig radio
  • Kode: SKF-35140
  • Fotograf: Eivind Molde / Skiforeningen
  • Hemmelig radio
  • SKF-35140
  • Dramatikk fra krigens dager - det kom hemmelige radiosignaler hit til Retthellseter.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 800)
Den gamle broen ved Øverland
Den gamle broen ved Øverland
  • Kode: SKF-35112
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Den gamle broen ved Øverland
  • SKF-35112
  • Nedenfor Øverland gård står den gamle broen over Øverlandselven. Det er en hvelvbro, bygget i 1838 av Akershus amt. Det antas at middelalderveien har krysset elven akkurat her. Biskop Jens Nilssøn beskriver en steinbro på dette stedet på sin reise på 1500-tallet gjennom Bærum.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 798)
Nysnelag i sporene
Nysnelag i sporene
  • Kode: SKF-35070
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Nysnelag i sporene
  • SKF-35070
  • "I løpet av natten var det kommet et par centimeter nysne som hadde lagt seg i sporene i de høyeste deler av Marka. Det var tilfelle her like vest for Grønntjern, der løypen mellom Bislingen og Gjerdingen møter løypen mot Grønntjern og Svartbekktjern. I dette løypekrysset ble det under krigen (23/2-1945) gjort et slipp fra et britisk fly. Mottager var Milorg. Slipplassen hadde navnet """"Jan"""". Vi ser minnesmerket (skiltet) som er satt opp i den anledning."
  •  
  •  
  • Original (1200 x 798)
Vannhjulet i Myrgruvefossen
Vannhjulet i Myrgruvefossen
  • Kode: SKF-34994
  • Fotograf: Amund Rasten
  • Vannhjulet i Myrgruvefossen
  • SKF-34994
  • "Lengst til høyre i bildet kan man såvidt skimte to rader med steinmurer, som var soklene til vannhjulet som drev """"Konta"""", kraftlinja til Dalsgruven på Gruvebakken."
  •  
  •  
  • Original (1200 x 798)
Hytlibakkene
Hytlibakkene
  • Kode: SKF-34690
  • Fotograf: Harald Christophersen
  • Hytlibakkene
  • SKF-34690
  • Allerede i begynnelsen av forrige århundre snakket man (Fritz Huitfeldt) om å bygge hoppbakker i Rødkleivaområdet, også som arvtaker til Holmenkollbakken. I stedet ble imidlertid Hytliområdet valgt og etter 1914 ble tre bakker bygget her. Fremdeles eksisterer Nordre Hytli (Lille Hytli), en 30-metersbakke. Den mellomste Hytli var minst populær og grodde etterhvert igjen. Vi ser restene av Store Hytlis unnarenn der hvor løvtrærne har overtaket, Tryvann Skisenter til høyre.
  •  
  •  
  • Original (1024 x 778)
300 år gamle forsvarsverker
300 år gamle forsvarsverker
  • Kode: SKF-34002
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • 300 år gamle forsvarsverker
  • SKF-34002
  • Skansene på Gjelleråsen er godt merket og fremdeles synlige i terrenget. Vel verdt en avstikker fra Oldtidsveien. Kjentmannspost i perioden 1992-1994.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Tolverbanen var synlig i dag!
Tolverbanen var synlig i dag!
  • Kode: SKF-33796
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Tolverbanen var synlig i dag!
  • SKF-33796
  • På grunn av lav vannstand i Storflåtan kunne man nå se restene av Tolverbanen. Dette var en hestejernbane hvor tømmeret ble fraktet fra Damtjern til Vassendvika. Opprinnelig var det meningen at tolverhjulet i Vassendvika, som det kan sees fundamentet av i dag, skulle dra tømmeret denne veien, men på grunn av vannmangel kom dette aldri i skikkelig drift.
  •  
  •  
  • Original (1300 x 867)
Dammen i Hakklokalven
Dammen i Hakklokalven
  • Kode: SKF-33428
  • Fotograf: Amund Rasten
  • Dammen i Hakklokalven
  • SKF-33428
  • Den gamle dammen i Hakklokalven, der bekken fra Smalvann kommer ned..
  •  
  •  
  • Original (1200 x 798)
Minnesmerket på Andtjernåsen
Minnesmerket på Andtjernåsen
  • Kode: SKF-33367
  • Fotograf: Rune Eskøy
  • Minnesmerket på Andtjernåsen
  • SKF-33367
  • Minnesmerket er reist til minne om et fly som styrtet her i mai 1945. (Alle ombord ble drept, bl.a. en nordmann). Det ligger fremdeles en del rester fra flyet igjen. NB! Kulturminneloven forbyr fjerning av deler. Det er merket sti til minnesmerket fra veikrysset øst for midtre Lysedam. Se forøvrig novembernummeret av Snø & Ski 2000.
  •  
  •  
  • Original (383 x 544)
Maurtue på historisk grunn
Maurtue på historisk grunn
  • Kode: SKF-33309
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Maurtue på historisk grunn
  • SKF-33309
  • "For å markere dette krigsminnesmerket vest for Grunndalsåsen på Søndre Krokskogen har maurene bygget en tue her. På skiltet står det: """"SIS-radiostasjonen """"Meton"""" opererte høsten 1943 fra nå nedrevne gamle Holmevassbu ca. 100 m nordover. Batteriene ble ladet ved Løvenskiolds lille kraftverk i Aurvannbekken ca. 2 km sørover. Stasjonen måtte flytte etter å ha vært peilet inn av tyskerne""""."
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Kraftlinjen
Kraftlinjen
  • Kode: SKF-33284
  • Fotograf: Amund Rasten
  • Kraftlinjen
  • SKF-33284
  • "En av de mange soklene etter kraftlinjen """"Konta"""" som gikk mellom Myrgruvefossen og Gruvebakken inne på Romeriksåsene. Da Hakedals verk satte i gang gruvedrift på Gruvebakken omkring 1800 tok det ikke lang tid før vann ble et problem, da det fylte hele gruven. Flere løsninger ble forsøkt, uten hell. Det mest voldsomme forsøket var sannsyneligvis """"Konta"""", som er en slags kraftlinje, som skulle flytte fossekraften fra Myrgruvefossen nesten to kilometer bort til Gruvebakken. Da man ikke
  •  
  •  
  • Original (1200 x 798)
Berget med signaturer siden 1700-tallet
Berget med signaturer siden 1700-tallet
  • Kode: SKF-33255
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Berget med signaturer siden 1700-tallet
  • SKF-33255
  • "Som et nakent skjær over skogbunnen ligger Skriverberget, dette kulturminnet som folk har risset inskripsjoner i siden 1786. Den eldste er """"HMS 1786"""". Hvis du kommer til det stedet der bildet er tatt, kan du lete til høyre på berget, like ved det blåmerkede treet, så finner du den nok!"
  •  
  •  
  • Original (1200 x 777)
Kanon!
Kanon!
  • Kode: SKF-33215
  • Fotograf: Amund Rasten
  • Kanon!
  • SKF-33215
  • Bokstavelig talt et KANONBILDE. På plassen Gulleiksrud ved Harestua står denne gamle kanonen som siste rest etter en eller annen gammel svenske-krig.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 798)
Kirkeruinene i Maridalen
Kirkeruinene i Maridalen
  • Kode: SKF-33195
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Kirkeruinene i Maridalen
  • SKF-33195
  • Vakkert plassert ved gården Kirkeby ved Maridalsvannet ligger det mest kjente kulturminnet i Maridalen. Det er restene av Margarethakirken, viet til den hellige Margareta av Antiokia. Kirken ble antagelig bygget rundt år 1250. Margeretha har ikke bare gitt navn til kirken, men også til Maridalen og Maridalsvannet. Etter reformasjonen i 1536 ble bruken av kirken begrenset til 3. juledag, påske og pinse. Siste gudstjeneste skal ha funnet sted 3. pinsedag 1643. I 1820 lå Margarethakirken i ruiner.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 800)
Krigsminne
Krigsminne
  • Kode: SKF-33092
  • Fotograf: Jan Kåre Melsæther
  • Krigsminne
  • SKF-33092
  • AK’s 13000 sin treningsleir fra sommeren 1944 kan beskues ca 500 meter fra løypa.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Her stod Hoho-hytta
Her stod Hoho-hytta
  • Kode: SKF-32949
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Her stod Hoho-hytta
  • SKF-32949
  • Milorg gruppe 14242 Hole brukte denne hytta en periode under krigen. Gruppesjefen vekket sine karer om morgenen med å si «hoho», derav navnet. På midten av 1960-tallet ble den flyttet til Hjemmestyrkemuseet på Norderhov gamle Prestegård, men fortsatt kan man se fundamentet og den lille kjelleren. I fjellet et par meter unna står et minnesmerke med denne inskripsjonen ”HS-CELLE HOHO O. 14.24 FLYTTET TIL HS-MUSEET D. 14.12”
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Morstadsætra
Morstadsætra
  • Kode: SKF-32154
  • Fotograf: Amund Rasten
  • Morstadsætra
  • SKF-32154
  • "Etter flere tiår hvor naturen har """"tatt tilbake"""" den gamle setervollen på Morstadsætra øst for Harestua har Lunner almenning nå utført hogst, og ryddet fram igjen setervollen. Dessverre har de store hogstmaskinene laget store sår, men dette skal etter planen pyntes opp igjen."
  •  
  •  
  • Original (1300 x 864)
Kjerraten i Åsa
Kjerraten i Åsa
  • Kode: SKF-31985
  • Fotograf: Jørn-Arild Karlsen
  • Kjerraten i Åsa
  • SKF-31985
  • Det er imponerende hvordan man løste frakt av tømmer fra Åsa til Storflåtan. I denne steinkonstruksjonen stod det et vannhjul på 6,7 m i diameter og 1,7 m bredde. Det er anlagt en turvei fra Åsa til Øyangen med informasjonsplakater.
  •  
  •  
  • Original (1300 x 975)
Svartoren fra nord
Svartoren fra nord
  • Kode: SKF-31932
  • Fotograf: Tom Stensaker
  • Svartoren fra nord
  • SKF-31932
  • Vi er på stien nord i Svartoren der det ligger en fin bålplass og her er det flott utsyn sørover den lange og smale Svartoren.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Tid og sted for seljefløyte
Tid og sted for seljefløyte
  • Kode: SKF-31727
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Tid og sted for seljefløyte
  • SKF-31727
  • "Dette bildet er tatt ved Dælivann, på nøyaktig det samme stedet Christian Skredsvig hentet inspirasjon til sitt berømte maleri """"Seljefløiten"""" (fullført 1889). Nå er også tiden inne for å lage seljefløyte selv. Tar du utfordringen? Se bilde nr. 2928 for instruksjon!"
  •  
  •  
  • Original (1200 x 800)
Solstråler i St. Olavs kilde
Solstråler i St. Olavs kilde
  • Kode: SKF-30931
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Solstråler i St. Olavs kilde
  • SKF-30931
  • Olavskilden på Krokskogen ligger like ved det søndre Midtskogtjernet, rett vest for Kongeveien. I formiddag traff solstrålene oppkommet ganske fint.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 800)
Rester fra Røa Mølle
Rester fra Røa Mølle
  • Kode: SKF-30852
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Rester fra Røa Mølle
  • SKF-30852
  • Like ved Røafossen er restene etter den gamle Røa Mølle, som var et kjempeanlegg på fem etasjer. Det ble bygget i 1888, men brant ned syv år senere. Tidligere var det sag her, men den brant i 1764. Samtidig gikk både saghytta og tømmeret tapt. Det økonomiske tapet var betydelig etter datidens verdier, omtrent tusen riksdaler.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 800)
Haukendammen
Haukendammen
  • Kode: SKF-30830
  • Fotograf: Torgeir Stenstad
  • Haukendammen
  • SKF-30830
  • Tømmerrenna ved utløpet.
  •  
  •  
  • Original (1024 x 768)
Gruvebakken
Gruvebakken
  • Kode: SKF-30399
  • Fotograf: Amund Rasten
  • Gruvebakken
  • SKF-30399
  • I dag er det lite som minner virksomheten som utspant seg her for 200 år siden. Gruvebakken minner i dag mest om en gammel setervoll, men ser man godt etter finner man gamle slagghauger og grunnmurer fra flere hus. I tillegg til gruvehullene naturligvis. De ligger der som små dammer, da de er fylt med vann helt opp i åpningen.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 798)
Dalsgruven på Gruvebakken i Gjerdrum
Dalsgruven på Gruvebakken i Gjerdrum
  • Kode: SKF-30374
  • Fotograf: Amund Rasten
  • Dalsgruven på Gruvebakken i Gjerdrum
  • SKF-30374
  • Godt beskyttet av store gjerder og masse busker ligger den 200 år gamle Dalsgruven på Gruvebakken. Gruven er bare en dam, da den er fylt med vann helt opp i åpningen. Så var da også vannet problemet som førte til at driften her ble lagt ned allerede i 1812, etter ca 12 års drift.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 1805)
Skriverbergets eldste inskripsjon
Skriverbergets eldste inskripsjon
  • Kode: SKF-30325
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Skriverbergets eldste inskripsjon
  • SKF-30325
  • "Skriverberget i Bærumsmarka er et kulturminne som er interessant å besøke. Berget er lett å risse i, og det har folk gjort i over 200 år. Den eldste inskripsjonen er """"HMS 1786"""" og er forsynt med mineraltegnet for jern på oversiden. Hvis du lager en signatur denne sommeren (2006), vil den i år 2226 være like gammel som den eldste inskripsjonen er nå"
  •  
  •  
  • Original (1200 x 1083)
Innover i Nysetergruva
Innover i Nysetergruva
  • Kode: SKF-30245
  • Fotograf: Amund Rasten
  • Innover i Nysetergruva
  • SKF-30245
  • Øvre og Midtre Stoll i Nysetergruvene er åpne for guiding, men utenom dette er de stengt med gitter. Her er det sett innover i Midtre Stoll.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 1805)
Åpningen på Nysetergruva
Åpningen på Nysetergruva
  • Kode: SKF-30241
  • Fotograf: Amund Rasten
  • Åpningen på Nysetergruva
  • SKF-30241
  • Selv i midten av juni står det kald luft lagt utover plassen foran gruveåpninga, og det er damp i lufta. Her inne i åpningen er det godt og kjølig en varm sommerdag!
  •  
  •  
  • Original (1200 x 1805)
Bjørum sag
Bjørum sag
  • Kode: SKF-30175
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Bjørum sag
  • SKF-30175
  • Bjørum sag ble bygget i 1855, men har for lengst utspilt sin rolle. Isielva er demmet opp her, og damkonstruksjonene står fortsatt. Men juniskogen er nå i ferd med å sluke restene av sagbruket.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 798)
Nye blomster og gammel kirke
Nye blomster og gammel kirke
  • Kode: SKF-30091
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Nye blomster og gammel kirke
  • SKF-30091
  • Kirkeruinene i Maridalen er et viktig kulturminne i dette området. Kontrasten er stor mellom restene fra en svunnen tid og de nylig utsprungne vårblomstene.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 799)
Gjøvik - Oslo løypa passerer gamle gruver
Gjøvik - Oslo løypa passerer gamle gruver
  • Kode: SKF-29880
  • Fotograf: Torkel Kristoffersen
  • Gjøvik - Oslo løypa passerer gamle gruver
  • SKF-29880
  • Nysæter sinkgruver var i drift fra 1888 til 1927. Alle gruvene rundt Grua er det som har gitt stedet navn.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Moderne maskiner
Moderne maskiner
  • Kode: SKF-29344
  • Fotograf: Amund Rasten
  • Moderne maskiner
  • SKF-29344
  • Hypermoderne hogstmaskiner med både datamaskiner og GPS-styring har tatt over etter mannen med øksa og bågesaga. Her fra Lunner almenning.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 798)
Cudriobakken - et kulturminne i Østmarka
Cudriobakken - et kulturminne i Østmarka
  • Kode: SKF-29268
  • Fotograf: Torkel Kristoffersen
  • Cudriobakken - et kulturminne i Østmarka
  • SKF-29268
  • Cudriobakken ligger ca. 100 meter rett øst for Stemplingstedet for distansemerket. Denne veien ned bakken ble bygget for ca 250 år siden. Denne nye veien kuttet ned transportveien for plankekjørere fra Enebakk til Oslo med en mil. Dette bildet gir et inntrykk av hvor bratt bakken er. Det er lett å se for seg at det må ha vært en utfordring å kjøre utfor her med hest og plankelass.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Stemplingskassen ved Isdalsmyr
Stemplingskassen ved Isdalsmyr
  • Kode: SKF-29267
  • Fotograf: Torkel Kristoffersen
  • Stemplingskassen ved Isdalsmyr
  • SKF-29267
  • sdalmyr bærer sitt navn med rette. Her kan du finne sne langt ute på våren efter at det er blitt snefritt andre steder
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Cudriobakken
Cudriobakken
  • Kode: SKF-29263
  • Fotograf: Torkel Kristoffersen
  • Cudriobakken
  • SKF-29263
  • Cudriobakken ligger ca. 100 meter rett øst for Stemplingstedet for distansemerket. Veien ned bakken ble bygget for ca 250 år siden. Denne nye veien kuttet ned transportveien for plankekjørere fra Enebakk til Oslo med en mil.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Minneverdig emballasje ved Hoho
Minneverdig emballasje ved Hoho
  • Kode: SKF-29221
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • Minneverdig emballasje ved Hoho
  • SKF-29221
  • Ved fundamentet av den nå flyttede Hoho-hytta finnes fremdeles rester spor etter milorgfolkene som brukte hytta under krigen. Men glass- og hermetikkemballasje samt kokekarene som er etterlatt her skal verken fjernes eller flyttes, da de er en del av et minnesmerke for historien om hytta og de mennesker som brukte den.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
På rett vei til Hoho
På rett vei til Hoho
  • Kode: SKF-29219
  • Fotograf: Erik Unneberg
  • På rett vei til Hoho
  • SKF-29219
  • Stedet der Hoho-hytta stod under krigen er ikke lett å finne. Meningen var jo nettopp at den ikke skulle oppdages. Men når man har kommet frem til denne varden med stake er det bare noen titalls meter opp i en middels bratt skråning før man ser stedet.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Den Bergenske kongevei
Den Bergenske kongevei
  • Kode: SKF-29181
  • Fotograf: Harald Christophersen
  • Den Bergenske kongevei
  • SKF-29181
  • Fra Den Bergenske Kongevei, her ved Langebru mellom Lommedalen og Krokkleiva. En artig og interessent rute, temmelig kupert og tildels meget bratt skogsvei.
  •  
  •  
  • Original (1024 x 709)
Hytlibakkene anno 1955
Hytlibakkene anno 1955
  • Kode: SKF-29181
  • Fotograf: Steffen Samuelsen
  • Hytlibakkene anno 1955
  • SKF-29181
  • Her ser vi et fugleperspektiv på hvordan Tryvannsåsen så ut for over 50 års siden, med Hytlibakkene i front. Til høyre i bildet kommer i dag flere nedfarter fra toppen av Tryvann Vinterpark, og med Hytliheisen som matestasjon mellom Tryvann og Wyller.
  •  
  •  
  • Original (1024 x 681)
Gamle spor
Gamle spor
  • Kode: SKF-29119
  • Fotograf: Petter Biong
  • Gamle spor
  • SKF-29119
  • Er Stryken stasjon snart et kulturminne som dette? Toget stopper ikke lenger på Stryken stasjon.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 900)
Toppbrekk ved Piper Cub-vraket
Toppbrekk ved Piper Cub-vraket
  • Kode: SKF-29111
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Toppbrekk ved Piper Cub-vraket
  • SKF-29111
  • Som dette bildet viser, var det svært nær at to toppbrekk havnet oppå restene av Piper Cuben. Men ellers i området var det forholdsvis få vindfall og lite toppbrekk. Det satte vi pris på da vi gikk skauleis mot Heikampen og Heinsteinen, terrenget her med tallrike koller og myrhalser er krevende nok uten ekstra hindre. Typisk elgterreng, og ferske elgspor var det overalt.
  •  
  •  
  • Original (1600 x 1200)
Fallskjermslipp ved Atjern
Fallskjermslipp ved Atjern
  • Kode: SKF-28923
  • Fotograf: Eivind Molde / Skiforeningen
  • Fallskjermslipp ved Atjern
  • SKF-28923
  • Her ved Atjern ble det ved flere anledninger sluppet forsyninger til Milorg under andre verdenskrig.
  •  
  •  
  • Original (1200 x 800)
Tolver'n
Tolver'n
  • Kode: SKF-27919
  • Fotograf: Eivind Molde / Skiforeningen
  • Tolver'n
  • SKF-27919
  • Dette er fundamentet til hjulhus nummer tolv i Kjerraten i Åsa. Kjerraten i Åsa er benevnelsen på et transportsystem for tømmer som var i drift fra 1809 til 1850. Ved hjelp av en rekke vanndrevne hjul ble tømmeret trukket med kjettinger fra Åsa ved Steinsfjorden og opp hit til Vassendvika ved Storflåtan. Herfra ble det fløtet videre ned Langlivassdraget til Sørkedalen og Lysaker. Vannhjulet her i Vassendvika var nesten åtte meter i diameter og ca. 1,7 meter bredt. Vannet som skulle få hjulet til
  •  
  •  
  • Original (1200 x 800)
Vraket av Piper Cub LN-TVR 2021
Vraket av Piper Cub LN-TVR 2021
  • Kode: SKF-27653
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Vraket av Piper Cub LN-TVR 2021
  • SKF-27653
  • Siden første besøk i 2015, bilde nr. 24506, har det ikke skjedd mye med selve vraket, men høyere og tettere skog har gjort det vanskeligere å finne. Selv om det har vært noe nedbør i det siste, var bekken nå bare et sig blant flere sig, og stup og skrenter er det mer enn nok av i området. Tråkkene er dyretråkk som dukker opp og forsvinner igjen. Det gikk å finne vraket etter hukommelsen, men ellers er nok GPS og helst et detaljert kart best. Turkartet er altfor grovt.
  •  
  •  
  • Original (1600 x 1200)
Østmorksaga i ny drakt
Østmorksaga i ny drakt
  • Kode: SKF-27634
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Østmorksaga i ny drakt
  • SKF-27634
  • Lørenskog historielag fikk i 1957 vasshjulet som gave av fru Kathrine Boeck (1869-1958) som da eide Losby. Fra 1957 er dette Lørenskog kommunes kommunevåpen. Vasshjulet har blitt restaurert flere ganger, se for eksempel bilde nr. 1043, siste gang i 2020. Det står nå på det gamle murfundamentet, men har fått en innramming som synes ganske dominerende. Vasshjulet er fullstendig nyrestaurert, men til opprinnelig utseende. Bilde nr. 37952 viser hvordan tilstanden var i 1997.
  •  
  •  
  • Original (1801 x 1200)
Østmorksaga 2021 fra syd
Østmorksaga 2021 fra syd
  • Kode: SKF-27633
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Østmorksaga 2021 fra syd
  • SKF-27633
  • Østmorksaga lå i Losbyelva rett nedenfor Mønevann. Den ble bygget rundt 1865 som oppgangssag med vasshjul med en diameter på 7 meter. Den leverte kvalitetsskurlast, og etter ønsket til Losbys eier Lorentz Meyer Boeck (1866-1936) fortsatte driften med vasshjul hele hans levetid, og deretter videre til1953, da den ble revet. Lagerunderdelen på murfundamentet øverst til venstre er til en av overføringsakslene til sagverket. Bilde nr. 37953 viser saga fra omtrent samme vinkel i 1997.
  •  
  •  
  • Original (1801 x 1200)
Lokalt minnesmerke
Lokalt minnesmerke
  • Kode: SKF-27495
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Lokalt minnesmerke
  • SKF-27495
  • Ifølge historien ble noen svenske karolinere drept av folk i bygda etter slaget på Norderhov i 1716. Oppslaget forteller mer om historien. For skiinteresserte henger hendelsene sammen med det tradisjonsrike Grenaderløpet, et ni mil langt turrenn mellom Hakadal og Asker. Det står et annet relevant minnesmerke på den andre siden av fylkesvei 241, litt nærmere Klekken. Dette er så vidt synlig fra hovedveien.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 2533)
Markerer en flatmarksgrav
Markerer en flatmarksgrav
  • Kode: SKF-27488
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Markerer en flatmarksgrav
  • SKF-27488
  • En lønnsom avstikker fra sykkelturen gjennom Garder i Vestby er denne bautaen. Den markerer en flatmarksgrav fra jernalderen, og det er mange gravminner i området. Både skilt og stier viser vei.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1069)
Bautaen i Garder
Bautaen i Garder
  • Kode: SKF-27487
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Bautaen i Garder
  • SKF-27487
  • Garder i Vestby har en av de største samlingene av jernaldergraver i gamle Akershus fylke. Feltet er bare noen få tråkk unna sykkelruten mellom Hølen og Garder. Denne bautaen med steinring rundt markerer en flatmarksgrav.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Mot hjulhus nr. 5
Mot hjulhus nr. 5
  • Kode: SKF-27480
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Mot hjulhus nr. 5
  • SKF-27480
  • Kjerraten i Åsa er et vel ivaretatt kulturminne. En fredelig onsdag i august var det bare tordenen i det fjerne som lagde lyd her. Det går en grønnmerket sti langs kjerraten oppover i åsen, og ved hjulhuset står det en kjentmannspost fra innebærende periode.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Restene etter Ørneredet
Restene etter Ørneredet
  • Kode: SKF-27464
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Restene etter Ørneredet
  • SKF-27464
  • Ørneredet, en laftet tømmerhytte i åssiden vest for Simmingsmyr, var skjulestedet til Milorggruppe 13134 under krigen. Navnet var og er passende: en hylle i åssiden med høyt stup under, og lavere stup over. Rask tilgang bare for lokalkjente, må ha vært en utfordring vinterstid.
  •  
  •  
  • Original (1600 x 1200)
Svensker ble drept i 1716
Svensker ble drept i 1716
  • Kode: SKF-27186
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Svensker ble drept i 1716
  • SKF-27186
  • Historien forteller at noen svenske karolinere ble drept av almuen etter slaget på Norderhov i 1716. De skal ha blitt begravet her, noen meter fra hovedstien nord for Gullerudtjern. På den andre siden av minnesmerket, ned en bratt skrent utenfor venstre bildekant, går den gamle skiløypa som kommer ned fra Røstjern-området ved Ringkollen.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 2533)
Fallskjermslipp til Milorg D13
Fallskjermslipp til Milorg D13
  • Kode: SKF-26825
  • Fotograf: Vigdis Jynge
  • Fallskjermslipp til Milorg D13
  • SKF-26825
  • Myra øst for A-tjern på Krokskogen var stedet for disse fellskjermslippene. Fotografens far var en av dem som mottok disse tre slippene. Det første slippet skjedde på omtrent samme tid på året som dette bildet er tatt, men i nattemørket.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Pina, en gammel husmannsplass
Pina, en gammel husmannsplass
  • Kode: SKF-26763
  • Fotograf: Lars Kristian Bjørløw
  • Pina, en gammel husmannsplass
  • SKF-26763
  • Pina lå på vestsiden av Sognsvann. Denne gamle husmannsplassen ble etablert i 1776, ifølge skiltet som står ved stikkløypa/stien i snøen opp til løypa på vestsiden av Sognsvann.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1267)
Dykalbene i Bogstadvann
Dykalbene i Bogstadvann
  • Kode: SKF-26574
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Dykalbene i Bogstadvann
  • SKF-26574
  • Tømmerdoppene i Bogstadvann, også kjent som dykalber, står igjen som et minne fra den tiden da det fortsatt var tømmerfløting i Sørkedalselva. Men også her gnager tidens tann ubønnhørlig: Sammenlignet med bilde nr. 20877 fra 1995 har noen forsvunnet helt, og resten har forvitret mer eller mindre.
  •  
  •  
  • Original (1801 x 1200)
Her lå hovedskansen
Her lå hovedskansen
  • Kode: SKF-26081
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Her lå hovedskansen
  • SKF-26081
  • Skansene ved Lahaugmoen kan fremdeles sees i form av steinhauger i terrenget. De er godt skiltet fra hovedstien på Oldtidsveien over Gjelleråsen. Skiltene er satt opp av lokale historielag i samarbeid med gamle Skedsmo kommune. Her var det en kjentmannspost i 1992-perioden.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Øvre Klokketårn
Øvre Klokketårn
  • Kode: SKF-25981
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Øvre Klokketårn
  • SKF-25981
  • Det var flere som hadde tatt turen bort til klokketårnet før oss. Nå var det vanskelig å varsle at noen skulle nedover, for man måtte ha med hammer eller lignende selv for å lage lyd, da pendelen mangler.
  •  
  •  
  • Original (1600 x 1200)
Transformatorhus og gruveinngang i Sørumsåsen desember 2020
Transformatorhus og gruveinngang i Sørumsåsen desember 2020
  • Kode: SKF-25948
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Transformatorhus og gruveinngang i Sørumsåsen desember 2020
  • SKF-25948
  • Dette gamle huset, sannsynligvis trafohuset, er blitt fotografert til Markadatabasen en rekke ganger, blant annet finner vi bilde nr. 27519 fra 1998 og perioden med kjentmannspost. Dagens bilde er tatt fra en litt annen vinkel, og viser også en sperret gang under huset.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 2533)
Bautaen i Tavleskardet
Bautaen i Tavleskardet
  • Kode: SKF-25724
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Bautaen i Tavleskardet
  • SKF-25724
  • Den øverste delen av Nordkleiva kalles også Tavleskardet. Denne bautaen eller tavlen ble satt opp i 1947 av Ringerikes Turistforening og Oslo og omegn turistforening. Den første utgaven kom i 1717, ett år etter slaget mellom norske og svenske styrker. Her kan vi trekke forbindelsen til Gjellebekk skanser i Lier, og til det tradisjonsrike skirennet Grenaderløpet eller 9-mila. Både her og ved Gjellebekk sto det en kjentmannspost fra 1. september 1994 til 1. juni 1997.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Markering på Leikemyr
Markering på Leikemyr
  • Kode: SKF-25652
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Markering på Leikemyr
  • SKF-25652
  • Denne plaketten forteller hva som skjedde her på Leikemyr mot slutten av krigen. I alt 54 kontainere ble sluppet fra britiske fly. Stedet har tidligere vært markert med en kjentmannspost.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 2533)
Lokomobilen
Lokomobilen
  • Kode: SKF-25593
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Lokomobilen
  • SKF-25593
  • På første del halvdel av 1800-tallet ble det utviklet lettere og brukervennlige dampmaskiner med høyere effekt. Som flyttbare lokomobiler ble de en sterk konkurrent til vannsagene. Ljansbruket fikk sin første lokomobil i 1900, og disponerte 16 lokomobiler på det meste. Den på bildet er ganske typisk med høy, leddet skorstein fra røykrørskjele med røykkasse og feieluke i forkant og fyrkasse for vedfyring i bakkant. Dampmaskinen hadde liggende sylinder med veivstang til veivakselen med remhjul for
  •  
  •  
  • Original (1600 x 1200)
Krigsminne i Markas indre
Krigsminne i Markas indre
  • Kode: SKF-25586
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Krigsminne i Markas indre
  • SKF-25586
  • Denne slippkontaineren står like ved blåstien mellom Finnstad og Spålsdammen. I februar 1945 var det flere slipp i området, bl.a. 22. februar ved slipplassen «Odd» på myra mellom Finnerudseter og Prekestolen (bilde nr. 19963) og på selve Finnerudseter står det skilt om et slipp 23. februar 1945 (bilde nr. 2874).
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
I Nordmarkas indre
I Nordmarkas indre
  • Kode: SKF-25228
  • Fotograf: Odd Stiansen
  • I Nordmarkas indre
  • SKF-25228
  • Gaustad gruve ligger bare 400 meter fra Ankerveien, mellom Bånntjern og Sognsvann, men fotografen har aldri stukket nesen inn der før i sommer. Det som er tilgjengelig i dag, er en 70 meter lang stoll fra 1804. Den ble brukt til drenering og til å kjøre ut malm. Dreneringen pågår fortsatt, det renner litt vann i stollen, og det kan derfor være lurt å bruke noe mer solid fottøy enn joggesko. I tillegg bør man ha med seg hode- eller lommelykt. Stollen gjør en liten sving, slik at lyset fra inngang
  •  
  •  
  • Original (1900 x 2844)
Bronsealdergravrøysa
Bronsealdergravrøysa
  • Kode: SKF-25121
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Bronsealdergravrøysa
  • SKF-25121
  • Røysa er plyndret, og det vokser ei gran i midten. Vi skimter Steinsfjorden og Holebygda.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Mosegrodd gravrøys
Mosegrodd gravrøys
  • Kode: SKF-25093
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Mosegrodd gravrøys
  • SKF-25093
  • Bronsealdergravrøysa er veldig mosebegrodd, og det vokser gran i midten av den.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Portal til Nordmarkas indre
Portal til Nordmarkas indre
  • Kode: SKF-25086
  • Fotograf: Odd Stiansen
  • Portal til Nordmarkas indre
  • SKF-25086
  • Koronatiden gir mulighet til dypere dykk i lokale attraksjoner som man til vanlig bare går forbi. Gaustad gruve ligger bare 400 meter fra Ankerveien, mellom Båntjern og Sognsvann, men fotografen har aldri stukket nesen inn der før i sommer. Det som er tilgjengelig i dag, er en 70 meter lang stoll fra 1804 som vi her ser inngangen til. Denne stollen ble brukt til drenering og til å kjøre ut malm. De første meterne er det rimelig lavt under taket - men takhøyden øker og klaustrofobien slipper puss
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1269)
Letestopp ved Amtsbrua
Letestopp ved Amtsbrua
  • Kode: SKF-24964
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Letestopp ved Amtsbrua
  • SKF-24964
  • To syklister suste forbi da fotografen stanset ved den flotte steinbroen ved Langebru mellom Lommedalen og Kleivstua. Hensikten med den korte pausen var å drikke litt og å lete opp den nye geocachen her. Ellers var det svært få folk ute på tur denne varme mandagen.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1245)
Bleusteinen
Bleusteinen
  • Kode: SKF-24726
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Bleusteinen
  • SKF-24726
  • På toppen av Manaskardet står denne steinen. De fleste ville nok gått forbi om det ikke var for skiltet. Ikke å se, men det står en inskripsjon på steinen «Anno 1775 Bleu» trolig fra da veien ble laget.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Bleusteinens inskripsjon
Bleusteinens inskripsjon
  • Kode: SKF-24724
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Bleusteinens inskripsjon
  • SKF-24724
  • Det står en inskripsjon på steinen «Anno 1775 Bleu» trolig fra da veien ble anlagt. Men steinen er et mysterium, ut fra det jeg har lest om den på nettet.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Kjerraten restaureres
Kjerraten restaureres
  • Kode: SKF-24706
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Kjerraten restaureres
  • SKF-24706
  • Kjerraten er under restaurering, gamle råtne stokker byttes ut. Artig at det er noe igjen å vise frem.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Helleristningssteinen på Sundvollen
Helleristningssteinen på Sundvollen
  • Kode: SKF-24440
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Helleristningssteinen på Sundvollen
  • SKF-24440
  • Rett ved Grendehuset og bare få meter unna E16 ligger denne fredede steinen. Lett å finne, den har tak over, samt en infoplakat. Det er ingen infoskilt etc. som viser hvor denne ligger. Sykler du forbi undergangen på E16 ved Sundvollen, er du 90 meter unna, og du ser den hvis du vet at den er der.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 2533)
Siste rest av tønneheisen
Siste rest av tønneheisen
  • Kode: SKF-24421
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Siste rest av tønneheisen
  • SKF-24421
  • På våren, før det kommer løv på trærne, er det lett å se hvordan det hele så ut. Her er vendehjulet. Vi ser Holebygda og Nordfjorden i bakgrunnen.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Tønneheisen opp Krokkleiva hadde stoler til å begynne med
Tønneheisen opp Krokkleiva hadde stoler til å begynne med
  • Kode: SKF-24379
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Tønneheisen opp Krokkleiva hadde stoler til å begynne med
  • SKF-24379
  • Tønneheisen hadde opprinnelig stoler, men ble bygget om. Det står et par av de gamle stolene igjen rundt om på Kleivstua.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
En kluns av murt gråstein
En kluns av murt gråstein
  • Kode: SKF-24163
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • En kluns av murt gråstein
  • SKF-24163
  • På toppen av åsryggen nord for stedet der bilde nr. 33913 ble tatt, ligger denne oppmurte klunsen av gråstein. Det er et krigsminne fra den tiden tyskerne rekvirerte Østmarksetra, og den tyske marinestaben holdt til der. Dette er er fundamentet til en kraftig radioantenne for kommunikasjon med andre staber. På sydsiden er det et stort rør ned til den to-etasjes bunkeren i åsen under setra, og på toppen er det fortsatt to rør som vel har inneholdt kablene til antennen.
  •  
  •  
  • Original (1600 x 1200)
Ljansbruket kraftverk
Ljansbruket kraftverk
  • Kode: SKF-22544
  • Fotograf: Eivind Molde / Skiforeningen
  • Ljansbruket kraftverk
  • SKF-22544
  • Langs Hvitebjørnsveien, ved Gjersjøelva, ligger denne nedlagte kraftstasjonen. Den ble bygget i 1915 på tuftene til en av de tidligere kornmøllene. Stasjonen leverte kraft til Ljansbruket fram til 1955. Den var i drift til 1962, da Oppegård kommune overtok ansvaret for strømleveransen til området. Det er fortsatt mange spor etter den omfattende aktiviteten her, som rester av demninger, brufundamenter, tømmerrenner og rørgater.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Steintavla i Tavleskardet
Steintavla i Tavleskardet
  • Kode: SKF-22500
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Steintavla i Tavleskardet
  • SKF-22500
  • Denne steintavla står øverst i Nordkleiva, i Tavleskardet.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 2533)
Alternativ vei til Åsa
Alternativ vei til Åsa
  • Kode: SKF-22267
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Alternativ vei til Åsa
  • SKF-22267
  • Det er fint å sykle deler av strekningen nederst mot Åsa. Små, fine bygde-/gårdsveier.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Grønnmerket rute
Grønnmerket rute
  • Kode: SKF-22255
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Grønnmerket rute
  • SKF-22255
  • Kjerratstien er merket med grønt hele veien.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Kjerraten ved hjulhus nr. 5
Kjerraten ved hjulhus nr. 5
  • Kode: SKF-22246
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Kjerraten ved hjulhus nr. 5
  • SKF-22246
  • Det er gjenoppbygget en liten del av kjerraten her i full størrelse.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Ved kjerrat nr. 5
Ved kjerrat nr. 5
  • Kode: SKF-22245
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Ved kjerrat nr. 5
  • SKF-22245
  • Hit er det fint å sykle. Selve kjerratstien er merket grønn, og går fra Åsa og til Ringkollen. Denne er kjentmannspost i perioden 2018-21. Det finnes benker her, hvis du vil raste.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1267)
Hjulhus nr. 4?
Hjulhus nr. 4?
  • Kode: SKF-22244
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Hjulhus nr. 4?
  • SKF-22244
  • Det er mange kulturminner langs kjerratstien.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 2533)
Liten plog - minner om en svunnen tid
Liten plog - minner om en svunnen tid
  • Kode: SKF-22145
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Liten plog - minner om en svunnen tid
  • SKF-22145
  • Med denne kan du pløye med en hest, stor forskjell på dagens store 11-skjærs vendeploger. Men denne her gjorde også nytten. Fekjær var en lagringsplass for Teknisk museum i sin tid. Hans Fekjær, som lenge drev gården, var utrolig teknisk, og drev med reparasjon av traktorer. Han drev også med reparasjonssveising, og det var her jeg første gang ble sveiseblind. Lærte mye av det. Fin oppvekst å være på gården her.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Rester etter tømmerfløting ved Sinnerdammen
Rester etter tømmerfløting ved Sinnerdammen
  • Kode: SKF-22076
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Rester etter tømmerfløting ved Sinnerdammen
  • SKF-22076
  • Det ligger en del rester etter tidligere tømmerfløting ved Sinnerdammen. Stokkene gjorde at tømmeret ikke festet seg så lett.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 2533)
Flyvraket i Hansakollen
Flyvraket i Hansakollen
  • Kode: SKF-21985
  • Fotograf: Morten Synstelien
  • Flyvraket i Hansakollen
  • SKF-21985
  • Det ser ut til at mer og mer deler blir borte, dessverre.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Ruiner etter saga nedenfor Mylselven Træsliberi
Ruiner etter saga nedenfor Mylselven Træsliberi
  • Kode: SKF-21809
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Ruiner etter saga nedenfor Mylselven Træsliberi
  • SKF-21809
  • I tiden da Mylselven Træsliberi var i drift, var det store dimensjoner på tømmeret. Med gode priser på skurlast var det mer lønnsomt å bruke de grove stokkene til materialer og bare lage tremasse av mindre dimensjoner og avkapp. Eieren av Mylselven Træsliberi bygget da en turbindrevet sag rett nedenfor sliperiet. Turbindriften gjorde det mulig å utnytte vannet fra sliperiet en gang til. Bildet viser søylene som sagbygget sto på, og en drivaksel med to remhjul. Sagdriften opphørte i 1949.
  •  
  •  
  • Original (1800 x 1200)
Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen
Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen
  • Kode: SKF-21803
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen
  • SKF-21803
  • I østenden av Kubbdammen ble det bygget en tørrmurt gråsteindemning med tappe-/reguleringsluke. Det står fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe å gjøre med kubb, dvs. tømmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal være gjennomtrukket av vann før sliping. I demningen er det ikke spor etter noen rørledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor et
  •  
  •  
  • Original (1600 x 1200)
Ruiner ved Mylselven Træsliberi
Ruiner ved Mylselven Træsliberi
  • Kode: SKF-21785
  • Fotograf: Odd Tore Saugerud
  • Ruiner ved Mylselven Træsliberi
  • SKF-21785
  • Mylselven Træsliberi ble etablert i 1887/88 og utnyttet de øvre fallene i Myllselva. Vannet dit ble ledet gjennom et system av demninger og kanaler til en dam, og derfra gjennom en rørledning ned til bunnen av sliperiet. Dette var et stort anlegg med fabrikkbygninger og boliger for ledelsen og arbeidere. Sliperiet skiftet senere navn til Lunner Træsliperi, deretter til Lunner Træmassefabrik. Sliperiet gikk konkurs i 1929/30, og alle bygninger er nå revet. Bildet viser sannsynligvis dammen som sa
  •  
  •  
  • Original (1801 x 1200)
Våpenpuss ved Auretjernskoia
Våpenpuss ved Auretjernskoia
  • Kode: SKF-21769
  • Fotograf: Ukjent
  • Våpenpuss ved Auretjernskoia
  • SKF-21769
  • Auretjernskoia var tilholdssted for deler av Milorg D13 baseavdeling nord i Marka de to siste månedene av krigen.
  •  
  •  
  • Original (1182 x 703)
Flyrester øst for Hansakollen
Flyrester øst for Hansakollen
  • Kode: SKF-21708
  • Fotograf: Odd Stiansen
  • Flyrester øst for Hansakollen
  • SKF-21708
  • Kontrastene er store på østsiden av Hansakollen. Midt i den grønneste skogen man kan tenke seg, ligger restene av det tyske bombeflyet Dornier DO17M. Det traff Hansakollen 29. juni 1942.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1270)
Gammel og ny tid
Gammel og ny tid
  • Kode: SKF-21699
  • Fotograf: Nina Didriksen
  • Gammel og ny tid
  • SKF-21699
  • Restene etter festene for tømmerlensene i Bogstadvannet står igjen som kulturminner etter de store fløtningsanleggene som gjorde det mulig å frakte tømmer gjennom Krokskogen og Nordmarka. I bakgrunnen skimtes Bogstad gård og noen spillere på golfbanen. Over bebyggelsen i åsen skimtes toppen av masten ved Tryvann. For 100 år siden kunne en skimte Soria Moria eller Voksenkollen sanatorium der. Det ble bygget i 1915, men brant i 1919.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
Oldtidsveien over Grønliåsen
Oldtidsveien over Grønliåsen
  • Kode: SKF-21697
  • Fotograf: Lise Henriksen
  • Oldtidsveien over Grønliåsen
  • SKF-21697
  • Oldtidsveien over Grønliåsen kan følges som en blåmerket sti mellom Fløysbonn i Oppegård og Hauketo (i Oslo). Her ser vi en av gravrøysene langs den gamle rideveien, like nord for ":Branntårnet":.
  •  
  •  
  • Original (1900 x 1425)
av 4 (324 filer) Velg alle