Beskrivelse:
Helt siden jeg fra jeg var fem år og bodde i hytte på vestsiden av Tyrifjorden, har jeg hatt lyst til å se Gygra i solnedgang. På den tiden var det fortsatt brannvakthytte på Gyrihaugen, og på slutten av solnedgangen var det sterkt gjenskinn i de store vinduene. Da passet det for mine foreldre å fortelle om den fæle Gygra som holdt til der. Slik så det da ut en sen maidag år 2000. Ingen grunn til å være redd, det mest spennende var å krabbe opp revnene i stupene etterpå i tussmørket.
