Beskrivelse:
Denne gangen måtte jeg ta Svartkulp nærmere i øyesyn, svermen av stikkefluer og klegg til tross. Et pent og typisk skogstjern, uten noe av den uhyggen man burde fornemme ut fra navnet. I nordenden så det ut til å være et par godt besøkte rasteplasser. Men kanskje det fikk navnet sitt i tåke og mørke?
